Kassekreditt for bedrifter

Kassekreditt er en fleksibel kredittramme knyttet til bedriftens konto. Den er laget for midlertidige svingninger i arbeidskapital, ikke for å finansiere et permanent underskudd.

Rolu gir generell informasjon og hjelper med finansieringsgrunnlag. Rolu tilbyr ikke kreditt og formidler ikke lånesøknader.

Slik fungerer kassekreditt

Bedriften kan trekke på kreditten opp til avtalt ramme og betaler normalt rente av beløpet som faktisk er brukt. Avtalen kan også ha provisjon på hele rammen eller den ubenyttede delen, i tillegg til etablerings- og termingebyrer. Banken kan kreve pant, kausjon, rapportering og periodisk fornyelse.

Tilgjengelig likviditet er summen av positiv banksaldo og ubrukt kredittramme. En ramme på 1 000 000 kroner med et trekk på 650 000 kroner gir 350 000 kroner i ubrukt kreditt, før kommende betalinger tas med.

Beregn rammen fra likviditetsprognosen

Lag først en rullerende prognose med faktiske betalingsdatoer. Finn det største forventede underskuddet og legg til en begrunnet sikkerhetsmargin.

En høyere ramme kan gi større beredskap, men også høyere provisjon og mer bundet sikkerhet. En lavere ramme øker risikoen for overtrekk. Dokumenter derfor både normalbehovet og et realistisk stress-scenario.

Regneeksempel på årlig kostnad

Anta en kredittramme på 850 000 kroner, gjennomsnittlig trekk på 500 000 kroner, nominell trekk-rente på 8,5 prosent, rammeprovisjon på 0,5 prosent og årlige gebyrer på 3 000 kroner:

Eksemplet forutsetter at trekket er jevnt gjennom året. Faktisk kostnad avhenger av daglig trekk, rentedager, prisendringer og avtalevilkår. Sammenlign derfor tilbud med samme trekkmønster, ikke bare samme ramme.

Når kassekreditt passer

Kassekreditt kan passe når behovet går opp og ned og kan forklares av driften, for eksempel:

• varelager kjøpes før høysesongen;
• lønn og avgifter forfaller før kundene betaler;
• importvarer betales før de selges;
• et prosjekt har dokumenterte tidsforskjeller mellom kostnad og milepælsfakturering.

Hvis kreditten er fullt trukket gjennom store deler av året, kan en del av behovet være permanent. Da bør bedriften vurdere bedriftslån med nedbetalingsplan , mer egenkapital eller tiltak som frigjør arbeidskapital.

Tall banken bør kunne følge

Før dialogen bør bedriften ha oppdatert bankavstemming, 13-ukers likviditetsprognose, kunde- og leverandørreskontro, lageroversikt og forklaring på sesongmønsteret. Følg særlig:

• høyeste trekk og ubrukt ramme;
• antall dager med fullt trekk;
• prognoseavvik for kundeinnbetalinger;
• forfalte kundefordringer;
• lagerdager og leverandørkreditt;
• kommende lønn, skatt og merverdiavgift.

Se hvordan bedriften lager et likviditetsbudsjett og sjekklisten før søknad om kassekreditt .

Spørsmål før avtalen signeres

1. Beregnes provisjonen av total ramme, ubrukt ramme eller noe annet?
2. Hvilken referanserente brukes, og hvor raskt kan renten endres?
3. Hvilken sikkerhet bindes, og når kan den frigis?
4. Hvilke tall skal rapporteres, og hvor ofte vurderes rammen på nytt?
5. Hva skjer ved overtrekk, brudd på vilkår eller svakere resultater?
6. Kan rammen reduseres eller sies opp, og med hvilken frist?

Kilder og avgrensning

• Altinn om likviditetsbudsjett forklarer hvordan betalingsfrister, investeringer, lån og merverdiavgift påvirker kontantstrømmen.
• Norges Bank om styringsrenten gir oppdatert offentlig informasjon om styringsrenten, men er ikke en prisliste for bedriftskreditt.

Renter, provisjoner, sikkerhet og oppsigelsesvilkår varierer. Bruk långiverens skriftlige tilbud og den signerte avtalen som grunnlag for beslutningen.